Kva er den vakraste vegen på Vestlandet?

Kva er den vakraste vegen på Vestlandet?

Det er ikkje sikkert den vakraste vegen på Vestlandet er den som tek deg raskast fram.

Tvert imot kan det vere ein fordel om han er litt upraktisk. Gjerne smal, med nokre svingar som krev at du følgjer med, og ein utsikt som gjer at passasjeren stadig ber deg om å køyre saktare.

Vi har ganske mange slike vegar.

Nokre slyngjer seg oppover fjellsider, andre følgjer fjordane så tett at du nesten kan stikke handa ut vindauget og kjenne sjøen. Vi har vegar som kryssar høgfjellet, vegar som bind øyar saman, og vegar som endar ved ei ferjekai der du får tid til å tenkje litt over livet medan du ventar på neste avgang.

Men kva er eigentleg den vakraste?

Det spørsmålet kan vi like gjerne stille først som sist, for vi kjem neppe til å bli einige.

Når vegen blir ein del av opplevinga

Dei fleste vegar er bygde for å få menneske frå éin stad til ein annan. På Vestlandet har vi likevel mange strekningar der sjølve reisa kan vere minst like interessant som målet.

Ta vegen over Sognefjellet, til dømes. Her går ruta frå fjordlandskapet i Luster opp mot eit ope høgfjellslandskap med utsyn mot nokre av dei mektigaste fjellområda i landet. På ein fin sommardag kan du køyre mellom store snøfonner medan sola skin og landskapet rundt deg ser ut som noko frå ei anna verd.

Eller Aurlandsfjellet, der den gamle fjellvegen mellom Aurland og Lærdal byr på vidder, fjellvatn og utsikt som står i sterk kontrast til den lange tunnelen som fører trafikken gjennom fjellet under.

Det er noko fascinerande med at vi kan bruke enorme ressursar på å byggje ein tunnel for å sleppe å køyre over fjellet, og deretter reise tilbake for å gjere nettopp det frivillig.

Fjordvegane som aldri blir kjedelege

Så har vi vegane som følgjer fjordane.

Hardanger er full av sterke kandidatar, med frukthagar, bratte fjellsider, små bygder og fjordlandskap som endrar karakter gjennom året. Langs Hardangerfjorden kan ein vårdag med blomstrande frukttre vere ei oppleving i seg sjølv, medan hausten gir landskapet heilt andre fargar.

Lenger nord finn vi vegstrekningar langs Sognefjorden og Nordfjord som byr på den same kombinasjonen av fjell, vatn og busetnad. Nokre stader går vegen tett langs fjorden, andre stader klatrar han oppover lia før han igjen finn vegen ned mot sjøen.

Det er gjerne her du møter ein bubil som køyrer i 35 kilometer i timen.

Du forstår eigentleg kvifor.

Du skulle berre ønske at han hadde forstått kva ei møteplass er.

Dei spektakulære svingane

Det er vanskeleg å snakke om vakre vegar på Vestlandet utan å nemne Trollstigen.

Vegen slyngjer seg opp gjennom eit dramatisk fjellandskap i Romsdal, med hårnålssvingar, fossefall og utsikt som har gjort han kjend langt utanfor Noreg.

Her er sjølve vegbygginga nesten like imponerande som naturen rundt.

Ein annan kandidat er vegen til Dalsnibba over Geiranger, der ein kan kome høgt opp i fjellet og sjå ned mot fjorden og landskapet rundt.

Dette er vegar som minner oss om kor krevjande det kan vere å byggje infrastruktur i vestlandsk natur.

Og kor utruleg fint resultatet kan bli.

Kystvegane har sin eigen sjarm

Det er likevel ikkje alle som meiner at den vakraste vegen må gå gjennom høge fjell.

Langs kysten finst det vegar som bind saman øyar, små tettstader og opne havlandskap. På Karmøy, i Sunnhordland og langs kysten av Sunnmøre kan du oppleve eit heilt anna Vestland enn det vi kjenner frå dei store fjordane.

Her er horisonten vidare, vinden får betre plass, og sjøen er gjerne meir til stades enn fjella.

Nokre av dei finaste turane går langs smale vegar mellom naust, gardar og små hamner, der du stadig får nye glimt av havet mellom husa.

Dei er kanskje ikkje like spektakulære på bilete.

Men dei kan vere minst like fine å køyre.

Og så har vi ferjene

Skal vi vere heilt rettferdige, må vi kanskje også ta med dei vegane som inneheld ein liten pause på sjøen.

For det er noko eige ved ei reise der du køyrer gjennom eit vakkert landskap, kjem ned til ei ferjekai og deretter får sjå fjorden frå eit heilt anna perspektiv.

Ferjestrekninga mellom Geiranger og Hellesylt er eit godt døme, sjølv om ho også er ei oppleving mange tek for utsikta si skuld. Andre samband er langt meir kvardagslege, men kan by på like fine augeblikk når lyset treff fjella og fjorden ligg stille.

Det er ikkje alltid vi set pris på ferjene når vi har dårleg tid.

Men dei har sine kvalitetar.

Særleg når vi rekk avgangen.

Den finaste vegen er kanskje din eigen

Det er lett å la dei mest kjende turistvegane dominere ei slik kåring.

Men kanskje er den vakraste vegen på Vestlandet ein heilt annan.

Kanskje er det den smale vegen frå hovudvegen og ned til bygda der du vaks opp. Den som går forbi eit gammalt gardstun, gjennom ein liten skog og ned mot fjorden, der du kjenner att kvart einaste hus.

Eller vegen over fjellet som du har køyrt hundrevis av gonger, men som framleis kan overraske deg når skyene lettar og utsikta opnar seg.

Den vakraste vegen treng ikkje vere den mest spektakulære.

Han kan vere den som får deg til å kjenne at du er på rett veg.

No får vi ta diskusjonen

Vi har nemnt Sognefjellet, Aurlandsfjellet, Hardanger, Trollstigen, Geiranger og fleire av kystvegane. Det er sterke kandidatar, men langt frå ei fullstendig liste.

Vestlandet har eit nesten urimeleg stort utval av vakre vegar, og vi har ingen ambisjon om å gjere alle einige.

Det ville uansett vore bortkasta arbeid.

Så no vil vi høyre frå deg.

Kva er den aller vakraste vegen på Vestlandet, og kvifor akkurat den?

Er det ein kjend turistveg, ein spektakulær fjellovergang eller ein liten veg som nesten ingen utanfor bygda kjenner til?

Fortel oss gjerne kvar han går. Og har du eit bilete frå turen, vil vi svært gjerne sjå det.

Vi lovar ikkje å kåre ein vinnar.

Men vi reknar med at nokon kjem til å meine at vi har gløymt den einaste rette kandidaten.

Tilbake til bloggen